Stavanger Marathon -debut med tiden 3.34.54

Da var mitt første maraton tilbakelagt, og jeg må si jeg er fornøyd med gjennomføringen. Hadde satt som mål å løpe med rundt 5.00/km så lenge jeg klarte. Dette skulle bli en tid ned mot 3.30. Drømmen var nok sub 3.30, men realistisk sett var nok 3.30 det beste jeg kunne håpe på. Sluttiden ble 3:34:54.

Dagen startet tidlig og jeg var på stadion en drøy time før start. Jeg liker å ha god tid og det var det tydligvis flere andre som også likte. Det var såpass kaldt at jeg satte meg i garderoben og snakket med de som var der. Det var greit å kunne snakke litt løping med andre likesinnede for å få roet sommerfuglene i magen.

Starten gikk og vi løp et par runder rundt på stadion før det var en runde på utsiden. Deretter var det to runder rundt kvartalet før vi løp over til Mosvatnet for å løpe et par runder der. Synes nok det var litt kjedelig å legge opp løypa slik når det er så fantastisk mye fine turstier rundt omkring å ta av. Fordelen var jo at vi faktisk var godt igang uten egentlig å føle at vi hadde løpt noe særlig. Jeg forsøkte å løpe rolig i starten slik at jeg ikke skulle brenne alt kruttet på de første kilometrene. Det gikk forsåvidt greit. Fikk heng på et par grupper, og når det begynte å gå litt saktere enn målsettings tempo, løp jeg videre og tok igjen neste gruppe.

her ligger jeg sist i en gruppe rundt Mosvatnet (bilde lånt av kondis.no)

Når vi var ferdig med Mosvatnet, og krysset over til Stokkavatnet ble jeg liggende 50m bak en gruppe på 4-5 løpere. Det går litt nedover på denne strekningen, men jeg greide ikke helt å ta de igjen. Ser i ettertid at jeg nok skulle sett litt mer på klokka enn på de som lå foran. Det gikk litt fort på dette partiet men beina kjentes veldig fine så jeg rullet bare på.

Jeg tok igjen gruppen foran da de stoppet ved vannstasjonen for å drikke. Jeg hadde med meg en Simple Hydration flaske som jeg rett og slett fylte opp ved behov. Jeg kunne da drikke når jeg var tørst og ikke bare ved vanningsstasjonene. Simple Hydration flasken fungerer utrolig bra og det beste er at du ikke kjenner at du har den med deg. Før løpet hadde jeg bestemt meg for at jeg kun skulle drikke når jeg kjente at jeg var tørst. Dette er litt mot den vanlige oppfordringen til å drikke masse, gjerne før du blir tørst. MIn erfaring er imidlertid at jeg greier meg med lite vann, og at så lenge jeg drikker når jeg er tørst vil ikke det gå utover prestasjonen. Jeg er nok påvirket av boken Waterlogged av dr. Tim Noakes som jeg holder på å lese. Her hevder han kort og godt at det er sportsdrikk produsentene som har innført holdningen til å drikke så mye som mulig under maraton løp, og ikke vitenskapelige undersøkelser.

Fra 18-20 kilometer og til mål løp jeg stort sett alene. Dette var på en måte litt uventet ettersom jeg tenkte at det sikkert var mange som hadde samme mål som meg. Løpe på ca 3.30. Nå er jeg imidlertid vant med å løpe alene, så det var like greit. Jeg hadde med meg min ipod nano, men valgte å ikke bruke den. Det var et par løpere som holdt samme fart som meg, men som var 50-60m lengre fremme. Ettersom jeg hadde sett at jeg hadde løpt litt friskt og måtte passe bedre på tempo, så prøvde jeg ikke å ta disse igjen. Ved vannstasjonene tok jeg likevel godt innpå ettersom jeg ikke behøvde å stoppe hver gang. Når vi kom til Forus hadde jeg tatt igjen en av de som løp foran. Han sakket relativt fort ned så jeg tror nok han begynte å kjenne det.

Fram til 30-32 kilometer holdt jeg målsettings tempo og lå godt an til å løpe på sub 3.30. Ved passering 32 kilometer hadde jeg en snitt tempo på 4.58/km. Herfra og inn ble det tungt. Jeg spiste noen biter CLIF shot blocks og kjente at jeg fikk litt energi av de. Var imidlertid såpass kjørt at det ikke varte så lenge. Jeg har jo hørt fra mer erfarne løpere at det er de siste 10 kilometrene som er de vanskeligste, så jeg var litt forberedt på at det skulle bli tungt. Når jeg så at kilometer tidene begynte å øke, uten at jeg hadde mulighet til å gi på mer, kom huet fram til at målet nok ikke var innen rekkevidde. Det var da egentlig bare om å gjøre å komme seg inn til mål uten å stoppe helt opp. De siste 5-6 kilometrene hadde jeg egentlig lyst til å stoppe, og når den siste bakken inn mot sentrum kom, var jeg ikke tøffere i huet enn at jeg måtte gå noen meter. Jeg tenkte jp at det var litt ugreit å måtte gå når det var bare en liten kilometer igjen, men beina var så kjørt at det ikke var noe å hente. Tenkte faktisk tanken på å løpe inn til bilen ved togstasjonen istedet for de siste 300 metrene rundt Breiavatnet og i mål, men kom selvsagt på bedre tanker. 100 meter fra mål fikk jeg krampe i den ene leggen, men da var det nok adrenalin (og publikum) til at jeg løp helt inn. Litt kult å høre speaker rope nummeret mitt og tiden 3.35 og oppfordre til ekstra applaus. Det var jo mange halvmaraton løpere som løp betraktelig fortere enn meg de siste 100 metrene =o)

Hørte etterpå at det var noen løpere som hadde løpt feil og mente det var dårlig merket. Jeg må si at jeg ikke hadde noe problemer med å følge merkingen. Det var riktignok et par av kilometer merkene som tydelig var satt feil (kanskje av noen artige unger i nabolaget?), men det var aldri noe problem å se hvor vi skulle løpe. Det var ved de fleste veikryss også personale fra militæret som stoppet trafikken og pekte retning for oss løpere. Stor takk til alle de som gjorde en innsats ved vannstasjonene og ikke minst alle publikum som stod rundt løypa og heiet.

Resultatlister kan finnes på Stavanger Marathon sine hjemmesider.

Jeg ble nummer 38 totalt og nummer 6 i klassen M40-44 =o))