7-nutsløpet 2014

«Fra Skytebanen på Vatne går turen over Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten, Øvre Eikenuten, Rudlå og Vassfjellet.» heter det på Stavanger Turistforenings hjemmesider. Høres greit ut det, to fjell, tre nuter og et par andre ‘hauger’. No big deal på en søndag.

Kart_06_1.sized-2

…et noe idyllisert bilde på løypa til 7-nutsløpet

Ok, jeg bor i området og har løpt løpet tre ganger før så jeg vet at de ca. 14km ikke er lette. Stiene er teknisk vanskelige med mye stein, bratt oppover og bratt nedover. Det er små partier som er ‘løpbare’, for eksempel ned fra Øvre Eikenuten forbi Gramstad og langs grusveien inn mot Kubbetjørn, men resten er igrunnen mer ‘hiking’ eller ‘scrambling’.

I år var det rekordmange som stilte til start, da over 200 satte avgårde oppover langs høyspent traseen fra Vatne skytebane. Løypa starter med 30m asfalt før det bærer rett inn i skogen på smale stier. Det blir litt trangt i starten men når det begynner å gå oppover jevner det seg ut da de fleste må over i power hiking (jeg så ingen med staver, men det kommer sikkert). Første kilometeren unnagjort og 156m høyere enn start har vi kommet til første topp som ikke er en av de 7 nutene (check points) hvor vi får klipp i startnummeret. Neste kilometeren går først ned ca. 100m i en steinur til Paradisskaret (føltes ikke sånn) før det går opp 170m til Mattirudlå (2.2km) og første klipp. Etter tisdplanen fra forrige år, var jeg 5min raskere opp til Mattirudlå og hadde nå brukt ca.25min til første check point. Herfra er det en drøy kilometer bort til løypas høyeste punkt, Bjørndalsfjellet og nytt klipp i startnummeret. Two down, five to go. Jeg tok det litt rolig mellom Mattirudlå og Bjørndalsfjellet ettersom jeg lå godt inn i rød HR sone og at jeg visste at det tyngste var unnagjort. Fra Bjørndalsfjellet går det nedover og inn i litt skog og myr område. Det var heldigvis tørt og fint i år, og derfro også en rask løype. Jeg holdt god fart nedover selv om jeg ikke slapp på det jeg hadde (litt pysete, eller bare gammel). Opp over Fjogstadnuten (5.2km) og mot den kanskje mest kjente Dalsnuten holdt jeg grei fart uten å svi for mye krefter. Forsøkte å drikke litt og tok litt energi i form av Clif shot Blocks som jeg hadde pakket i porsjonspakker og lagt lett tilgjengelig i min Ultimate Direction AK race vest (neida, jeg er ikke sponsa, bare later som =o)) Opp til Dalsnuten og neste klipp (6.9km) er det mer fjellklatring enn løping, men ned på andre siden går det unna. Her er det et stykke som kan løpes med litt fart før stigningen opp til Øvre Eikenuten (8.4km). Samme vei ned og løypas raskeste parti langs grusveien forbi Gramstad og inn mot Kubbetjørn. En svingom opp til Rudlå (10.9km) før løypa krysser fra Gandsfjord siden til Lutsi siden og siste klipp på Vassfjellet (12.3km). Her visste jeg at jeg vill nå målet mitt om sub 2 timer (hadde 2.06 fra 2013 som beste tid). Det siste stykket inn til mål går stort sett i samme trase som vi startet opp, og her er det ‘ingen’ som løper fra meg. Dette er mitt favoritt parti i løpet og her holder jeg stor fart nedover. Jeg brukte Inov-8 x-Talon sko som sitter godt i det varierte underlaget (stein, gjørme, grus, gress, etc). Mot mål møter vi også de som skal gå samme tur som vi har løpt og det er mange som blir litt småskremt når det kommer gamle gubber med nummerlapp på skjorta i ‘halsbrekkende’ fart nedover. Unger, bikkjer og bestemødre skvatt unna mens jeg smilende ønsket god tur når jeg passerte. Det er en herlig følelse =o)

I mål stoppet klokka på 1:56:54 og målet om sub 2 timer er nådd på fjerde forsøk. Jeg var ca. 35min bak vinneren og kom på 74. plass (‘chicked’ av 4 kvinner). Det var et sterkt felt i år sammenlignet med tidligere, og jeg er godt fornøyd med gjennomføringen. I ettertid har jeg tenkt at jeg nok kan greie å presse tiden ytterligere ned (kanskje sub 1:50?), så får vi se til neste år om jeg greier det. Da må det litt mer gutsing til tidligere i løpet samt litt mer spesifikk terrengtrening i forkant.

Jeg hadde i år 1049 høydemetre totalt over 13.7km på min Garmin (og den skal vi jo stole på). Strava ga meg en Epic suffer score på 254 med hele 84 points in red (20min i Z4) som kom relativt tidlig i løpet. Jeg var likevel ikke helt ‘i kjelleren’ når jeg var ferdig og litt surt var det at jeg kom på plassen bak en kollega og fikk derfor ikke skryterettigeter på kontoret. Neste år….

på vei inn mot mål (foto: Stavanger Turistforening, fjellsportgruppa)

på vei inn mot mål (foto: Stavanger Turistforening, fjellsportgruppa)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s