Treningsplan versus friløping

Jeg har i flere år løpt mer eller mindre uten mål eller mening, det jeg kaller friløping. Det vil si jeg har løpt mye, ofte og langt men uten å følge noen form for plan eller treningsprogram. Ikke siden jeg startet med et fra-sofa-til-10km-på-10-uker program tilbake i 2010 har jeg fulgt  et fast opplegg. Det har stort sett basert seg på hvordan dagsformen er eller hva jeg finner ut av når jeg setter avgårde. Jeg skal innrømme at det stort sett har blitt junk-miles med enkelte innslag av intervaller, tempoløp, terskeløkter og bakkedrag. Formen og farten har økt jevnt og trutt og jeg har kunnet løpe lengre med høyere fart uten å svi av mer krutt, så noe riktig må jeg ha gjort.

bildet lånt fra internet

Etter tre maraton løp over to år med tider som 3.34, 3.30 og 3.38 kan man kanskje si at jeg i det minste har vært stabil, men noen fremgang av betydning kan jeg vel ikke skryte av. Så da det ble en åpning for at jeg nå skal løpe Berlin Marathon med Springtime.no til høsten, og at det dumpet en bok av Anders Szalkai (Maraton och andra långlopp) uventet ned i postkassen med fiks ferdig treningsprogram tenkte jeg at det «skulle være artig å prøve» som Reodor Felgen sa det.

IMG_0970

Szalkai sitt opplegg er delt inn i forskjellige tidsmål; 2.40-3.00, 3.15-3.30, 3.45-4.00, 4.15-4.30 og 4.45-5.00. Mitt maraton mål er sub 3.30, med håp om sub 3.15 på sikt. Da skulle det være naturlig å velge programmet som sikter seg inn på dette tidsmålet, men nei. Jeg så over og fant at ukestotalen de første ukene var på beskjedne 30-50km. Riktignok øker dette til en topp på drøyt 80km noen uker før konkurransen men kilometerjunkien i meg sa at dette ble for lite. Jeg ville aldri greie å «bare» løpe 30km en uke når jeg stort sett har ligget på 60-70km per uke i snitt det siste året. Derfor tok jeg utgangspunkt i 2.40-3.00 programmet, men justerte tempo på de forskjellige øktene til å passe et tidsmål på 3.15.

Jeg har vært relativt tro mot programmet og fulgt de fleste øktene. Enkelte økter har jeg stått over, når beina ikke har vært tilstrekkelig restituert eller noe har kommet i veien, men langt de fleste har jeg fulgt. Det er nok ikke alle intervall dragene som har vært kjørt på mål tempo, men stort sett har jeg greid å holde ut uten at min Garmin har gått helt av skaftet med å si «speed up».

IMG_1056

Før programmet startet for alvor, 20 uker før konkurranse, fikk jeg testet ut noen av intervallene mer som «friløping». I ettertid ser jeg at det ble litt i overkant ivrig med en ukeavslutning hvor jeg fredag gjorde en 5km test og kom under 20 blank for første gang i min løpekarriere etterfulgt av to langtur dager med 20+km i relativt greit tempo. På toppen av dette kjøpte jeg en Redcord slynge og dro til med slyngeøkt hver dag denne uken. Jeg ble premiert med en merkelig smerte i lysken. Det knøyt seg skikkelig når jeg løp og satt i en stund etterpå. Var en stund usikker på om det var brokk eller strekk. Jeg skylder selvsagt på slyngetreningen, men etter et par turer til fysioterapeut med diagnose overbelastet adduktor longus er det vel heller løpingen som må ta skylden.

IMG_1054

Jeg gikk selvsagt ikke til fysioterapeut med en gang. Det humpet og gikk en 6-7 uker med varierende smerte. Ettersom jeg fikk gjennomført de fleste treningsøktene, og at jeg kjente at lyskestrekken ikke ble noe værre var det jo bare å kjøre på. Det gikk fint helt til jeg dro på litt mye på en intervall økt og fikk problemer med akilles. Ok, det er lenge siden jeg har vært plaget med akilles eller andre «løpe» skader, men nå tenkte jeg at det måtte tas noen grep. Time bestilt og gjennomført med akupunktur for første gang, kjente jeg allerede dagen etter at adduktor longus var mye bedre. Akilles regnet jeg med at ville gå over av seg selv etter et par dager med restitusjon. Det ble ikke bedre. Flere følgefeil kom. Sannsynligvis etter ufrivillig å kompensere for vond lysk og deretter akilles ble jeg satt på sidelinjen og kunne ikke løpe. En smerte på utsiden av ankelen satte en effektiv stopper for enhver form for løping.

Etter nesten en uke uten løping var det klart for ny time hos fysioterapeut, med innslag av to kiropraktorer, massage og en alvorlig runde med akupunktur (fikk beskjed om at jeg måtte ha høy smerteterskel. Var bare å bite tenna sammen og tenke på at jeg skulle muligens kanskje få løpe igjen sanrt). Foten hadde virkelig knytt seg og flere av beina i foten var låst fast. Nå kjennes det ut som at noen har trampa meg på foten og tuppa meg i leggen, men håper at det løsner til i morgen. Blir en liten tur om alt kjennes greit ut da.

For å konkludere, friløping har holdt meg så godt som skadefri med sakte fremgang uten de helt store reultatene. Treningsplan gir resultater. Ingen tvil om det. MEN jeg må bli flinkere til å ta signaler tidlig og ikke risikere følgeskader med resultat å bli satt på sidelinjen (les sofaen). Skader nok ikke med litt tøying og bøying, og så har jeg fått slyngeprogram for ubevegelige hofter av fysioterapeuten. Har nok lært litt (tror jeg) av dette også =o)

2 tanker på “Treningsplan versus friløping

  1. Tilbaketråkk: PowerRunning vs. ChiRunning | tommy50k

  2. Tilbaketråkk: …to run or not to run? | tommy50k

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s