Sandnes Halvmaraton 2014

Sandnes Halvmaraton arrangeres for første gang

«Sandnes halvmaraton arrangeres i flotte omgivelser bl.a. rundt Stokkelandsvannet og løypen legger opp til god konkurranse mellom de som løper på et høyere nivå samtidig som at dette kan være et godt mål for de som gjerne vil teste sine egne grenser.»

Dette er hentet fra arrangørenes hjemmeside (www.sandneshalvmaraton.no) og virket lovende. Da jeg tittet over hvor de hadde lagt løypen ble jeg derimot litt skuffet. Ok, greit det er Bogafjell IL som arrangerer og de vil bruke sitt nærområde, men hvorfor ikke legge et Sandnes Halvmaraton med start og mål på Sandnes Brygge (riktig, der hvor Nordsjørittet har målgang). Det kunne blitt en stor løpefest mitt i hjertet av Sandnes. Det er så mange flotte steder å løpe, så hvorfor legge en løype på 10.5km som skal løpes to ganger? Løypa var også langtifra lettløpt (og dermed ikke rask). For mye bakker både opp og ned gjør sitt til at du ikke kommer inn i en jevn rytme. Jeg kommer tilbake til dette senere.

noen spente løpere som venter på start i et fantastisk flott høstvær

Arrangementet var etter min mening svært bra! Det var greit å melde seg på på nettet. Jeg ventet til bare noen dager før ettersom løpet kom bare en uke etter Berlin Marathon som var mitt store mål i år og jeg ville se an hvordan beina funket. Henting av startnummer kunne man gjøre dagen før som meg eller fram til en time før starten. Ryddig og greit.

var ute på en rolig tur og plukket med meg startnummer på Bogafjell skole. nemas problemas

På løpsdagen var det dagen før meldt regn fram til start, opphold på et par timer, for så litt mer regn. Greit nok. Var vi heldige kunne vi løpe i tørrvær. Regn er heller ikke det værste å løpe i. Vind derimot er noe jeg ikke liker. Turen for å hente startnummer gikk i 9-10m/s vind. Heldigvis slo værmeldingen feil i riktig retning denne gangen. Regn og vind gjorde seg ferdig på natta. Dagen ble en fantastisk fin høstdag med sol, 13 grader og nesten vindstille. Herlig!

løpeoutfit dokumentert. T-shirt og shorts i oktober =o)

Beina var blytunge før start. Berlin Marathon, samt en altfor rask langtur på torsdagen i hyggelig selskap, og et par andre turer (måtte ha 50km før dagens halvmaraton for å greie ukesmålet om 70km. Ren idioti selvsagt, men er man kilometer-junkie så er man det). Målet var optimistisk satt til sub 3.35. Med tanke på at min hittils raskeste halvmaraton var Hålandsvannet Halvmaraton tidligere i år på 1.35.43, var vel det egentlig litt mye å forlange, men det er greit med et mål. Hadde tidligere regnet ut at jeg burde ligge på rundt 4.30 tempo i snitt, og satte VirtualPartner på Garmin klokka til å «springe» på 4.30. Lå jeg foran ville det bli pers, kom jeg langt bak ville det bli en fin langtur =o)

Startskuddet gikk og vi satte igang. Først litt slakt oppover på gang- sykkelsti, før det var nedover en lang og bratt bakke (grussti), med en krapp venstresving inn på turstien rundt Stokki. Første kilometer gikk i 4.04 tempo med 36m fall. Knallstart. Beina flyttet seg relativt greit, selvom under 4-blank tempo nedover en grussti er litt scary. Taktikken ville bli som i Berlin Marathon, finne en flotte damerumpe å følge (ref. Humpelands råd i Runners World). Etter et par kilometer med fornuftig tempo (takk til ukjent hare) kom dagens bratteste oppoverbakke (opp mot 19.4% ifølge min strava). Her løp jeg forbi mange takket være min Chi-running bakke teknikk. Det kostet imidlertid mye, og jeg peste som en strandet hval på toppen. Pulsen var forbi rød sone, og jeg måtte roe ned litt. Slakt nedover tilbake til Stokki, og jeg fikk kontroll på pust og puls. Hvordan var beina? Litt slitne, men villig til å flytte seg. Hjelpe meg, tenkte jeg, dette skal vi gjøre en gang til. En ting er å få en hard kneik etter 4km, en annen er når samme kneika kommer etter 14km. Tenkte at her må jeg være smart. Ikke press for hardt i bakkene, dra på mer i nedoverbakkene og på flatene. Hadde egentlig på dette tidspunktet gitt opp håpet om sub 1.35. Da jeg tok igjen en ny flotte dame, dro jeg ned farten litt og vi løp en stund sammen og pratet. Jeg innså imidlertid etterhvert at Sandnes damene ikke er av samme kaliber som i Berlin, og jeg tror jeg stresset henne mer enn jeg hjalp, så da dro jeg ifra bortover flatene mot Bogafjell igjen. Jeg begynte nå å ta igjen noen flere løpere og opp mot passering hadde jeg fått tilbake troen på at jeg skulle holde 4.30 tempo.

Passering halvveis og nedover bakken igjen. Hadde en topp fart på 2.38/km og prøvde å lage litt liv i svingen hvor det stod mange folk. Tok flyvern gjennom svingen og ble møtt med vennlig og forsiktig heia heia rop. Når det er sagt må jeg si jeg er imponert over hvor mange som var rundt løypa for å se på (takk til flott høstvær). Bare så synd det var det eneste de gjorde. Se på. Vi løpere trenger noen heia-rop av og til. Og ikke bare fra de vi kjenner fra før. Fant det derfor for godt at jeg skulle takke og smile til alle som ropte heia når jeg passerte. Det ble jo noen smil tilbake av det og =o)

Fra bunnen av nedoverbakken ved ca 11km og fram til oppoverbakken ved 14km løp jeg dønn aleine. Med 300 startende, og en dobbelrunde, skulle en tro at det ville være noen å løpe med hele veien. Kanksje jeg er blendet av Berlin for en uke siden, med 40.000+ startende. Jeg så ingen foran meg, og ingen bak meg (de hadde vel tatt det litt roligere ned bakken). Mulig jeg bare hadde havnet litt i ingenmannsland, sånn tempo-messig. Rett før oppoverbakken tok jeg igjen en kar. Så et par til opp bakken. Synes synd på han som måtte sette seg ned og puste midt i bakken. Det er langt igjen da. Målet ble herfra og inn å ta så mange rygger som mulig. Det ble noen. Jeg holdt tempo relativt godt andre runden (joda, det ble negativ splitt i dag også men ikke med så mye. 46.53 første og 46.45 andre runde) og plukket stadig rygger. Det er alltid vanskelig å vite hvilken aldersgruppe de forskjellige hører til, men jeg ser i ettertid at jeg avanserte fra 9. plass til 6. plass i min gruppe (M40-44, eller 40-års panikk alder gruppa).

Litt slemt å legge inn ca 30m stigning de siste 2km, men sånn var det. Likt for alle. Hadde satt over til VirtualPartner siste halvdel av siste runde, for å se om jeg kunne greie målet om 4.30 snitt. Lå noen meter foran før den siste stigningen, og visste at dersom jeg ga på litt og hadde det litt vondt nå ville jeg greie det. Litt vaklende hoderegning gjorde at jeg trodde jeg da ville komme rett under 1.35. Hadde krefter igjen til en aldri så liten spurt inn mot mål (3.03 tempo siste metrene) og var overrasket når måluret viste noe med 1.33. Litt glad også da =o) Måtte jo sjekke tida…

Ser man det. Ny pers i dag med blytunge bein etter altfor mye løping i høyt tempo i det siste. To perser på 8 dager. Tror jeg er i flyten.

Etter målgang var det lappskaus, bananer, sjokolade, brus, vann, saft og (for dem som ville) massage. Stod over det meste og dro hjem til gutta og lagde fritatta isteden.

Flott arrangement. Flott løp. Flott ny PB!