Undheim Ultra 50km – i dag løp jeg 50k…

Da jeg startet denne bloggen for to og et halvt år siden var drømmen at jeg en dag skulle løpe 50km. Som blogg navn og undertittel indikerer var det dette som var målet. Et mål jeg tenkte var nesten uoppnåelig og nå har jeg altså gjort det. Jeg har løpt 50km uten stopp, på en tid jeg er svært godt fornøyd med. …og det frister til gjentagelse. Galskap!

Undheim Ultrafestival 2014

Undheim Ultrafestival er et lite arrangement som hadde rundt 40-50 påmeldte løpere (ca 20 på 6-timers og 100km, 20 på maraton og bare 4 på 50km). Det er Undheim IL som arrangerer og noen av landets beste langløpere har tilhold nettopp her, en halvtimes kjøretur fra Sandnes. Det ble satt norgesrekord på 6-timers i 2011 og 2012 så det er en rask løype. Det skal visstnok være bare 7 høydemetere på den 2km lange rundløypa.

Etter on-line påmelding og betaling var det lite informasjon som kom. Det var ingen henting av startnummer dagen før eller messe som på de store utenlandske maraton løpene. Det var derfor bare å stille opp en tidlig søndag morgen med litt ekstra klær i sekken og finne gymsalen på Undheim skule. Her fikk jeg startnummer og pose med litt forskjellig reklameartikler. Litt overrasket fant jeg også deltakermedaljen pent innpakket i posen. Det var jo greit. Vi fikk også en T-shirt med påskriften:

Livet får meining når du nyttar det til noko som det er meining i

Hva gir vel bedre mening enn å løpe?

Vel, været kunne nok ha vært bedre. Det var ikke noe norgesrekord vær i hvertfall. Det blåste godt (8-9m/s) med noen skikkelige vindkast innimellom. Rundløypa var slik at vi fikk dønn motvind på et langt rettstrekke, før vi svingte og hadde medvid langs ei elv. Løypa gikk i et åtte-tall, og omlag en tredjedel var med motvind, en tredjedel medvind, og en tredjedel som lå i le eller hadde noe sidevind. Det var også meldt godt med regn, så jeg var litt i tvil hva påkledning jeg skulle velge. Hadde med meg litt forskjellig men valgte å løpe i kortbuse, med swix lang undertrøye og en T-shirt over. Startet med en vindjakke som jeg hadde tenkt jeg kunne ta av om det ble for varmt. Det ble det ikke noe av og jeg tror jeg traff relativt greit med dette. Når det begynte å regne ble jeg våt, men ikke kald ettersom vindjakka beskyttet. Valgte å løpe i samme sko som i Berlin Marathon, Sandnes Halvmaraton og 3-sjøersløpet, Saucony Kinvara 4. (og selvsagt hadde jeg med «lykke-buffen» fra springtime.no som har vært med på samtlige perser i år)

Planen for løpet var å gå friskt ut og sjekke om beina ville løpe fort. Jeg hadde satt et mål om å bruke 4 timer og 10 minutter, eller 5.00min/km i snitt. Dette mente jeg var et realistisk og kanskje litt forsiktig mål. Jeg hadde imidlertid et håp om å løpe på sub 4 timer. Da skal snitt tempo være 4.47min/km, noe som også skulle bety pers på maraton distansen underveis. Det var et hårete mål som jeg ville strekke meg etter. Selvom det var tungt å løpe i motvind, gikk det relativt greit å holde rundt 4.50min/km tempo, og halve distanser passerer jeg på 2.00.18. Jeg ligger altså godt an til å komme ned mot 4 timer.

Det holdt sånn nogenlunde fram til 30km. Da hadde det begynt å regne «møye» som de lokale sier det, og kilometer tiden gikk over 5 minutter for første gang ved 27km. Vinden hadde tilsynelatende løyet litt en stund, men tok seg opp igjen og det ble vått og kaldt. Bestemte meg egentlig for å ta det litt roligere, spesielt i motvinden, slik at jeg skulle sikre at jeg holdt koken helt inn. Så ikke mer på klokka annet enn å sjekke totalt antall kilometre.

Maraton passering gjøres med tiden 3.26.45, min nest raskeste maraton noensinne. Tenkte egentlig ikke på at jeg passerte maraton. Da var jeg kommet inn på «mindgames», og regnet iherdig på hvor mange runder det var igjen. Fire runder og åtte kilometer. Da hadde jeg løpt 21 runder. Tok en og en kilometer. Hold det gående, sa jeg til meg selv. Hadde løpt med en stein i skoen siden rundt 30km, men ville ikke stoppe. Ikke for at jeg da ville miste tid, men jeg var usikker på om jeg ville komme igang igjen. De siste rundene var spesielt våte og kalde. Det var også flere av 6-timers løperne som stod av når de hadde nådd 50km. Det var ikke været for å holde på for lenge.

Siste runden. Jeg kunne ikke helt tro at jeg hadde løpt hele veien. Ikke en eneste stopp. 50km. Helt sprøtt! Jeg rundet siste hjørne og over tidtaker matta …og fortsatte 300 meter til slik at Garmin også sa 50km. Fullstendig galskap selvfølgelig, men det hadde ikke vært det samme å logge på strava.com at jeg hadde løpt 49.7km. Nei du. Her skulle det løpes til klokka sa 50km. Heldigvis var det ingen som fulgte med på at jeg hadde «løpt i mål», så jeg tok en liten ekstra runde, snudde og løp til bake til resultat tavlen. Der stod det:

50km på 4 timer 7 minutter og 17 sekunder

Ikke nok med at jeg hadde greid å løpe 50km, men jeg hadde greid det på under tidsmålet. Av de 4 løperne som hadde meldt seg på 50km, var jeg førstemann i mål. Etter å ha fått på meg tørre klær, var det en enkel premieutdeling hvor jeg fikk den største pokalen jeg noensinne har vunnet.

Beste Mann 50km Undheim Ultra 2014

Så, kommer jeg til å gjøre det igjen? Jepp. Ingen tvil. Dette blir ikke siste gang jeg løper 50k, og jeg kan nå kalle meg en ultraløper.