PowerRunning vs. ChiRunning

For et par år siden leste jeg boka ChiRunning av Danny or Katherine Dreyer og la om løpesteget mitt fra typisk å lande på helen til å lande mer midt på foten. Dette gjorde jeg som følge av begynnende løpekne og et par runder med plantar faciatis. Etter at jeg kom inn i denne «nye» måten å løpe på har jeg stort sett ikke hatt noen plager og jeg har løpt mye, ofte og langt.

51v47MCxvsL

ChiRunning er en løpeteknikk som i korte trekk går ut på å ha en kroppsholdning hvor du har en tenkt rett linje mellom ørene, skuldre, hofte og ankler. Mens du holder denne lener du deg fremover fra anklene (ikke bøy i hofta). I prinsippet skal du da ha et tyngdepunkt som ligger litt foran der foten lander og tyngdekraften hjelper deg fremover uten at du bruker mye muskler. Dette funker som heia når du kommer inn i det. Den beste måten å teste ut dette på har jeg funnet ut er å «løpe på stedet» for så å lene deg fremover. Gjør du dette riktig (ok det er litt mer kronglete å få alle komponentene til å sitte) kan du løpe lengre og fortere og ikke minst med langt mindre risiko for skade enn du gjør om du har det tradisjonelle løpesteget hvor du lander tungt på helen langt foran kroppen med strakt kne for så å sparke godt fra med tærne.

Som sagt mestret jeg ChiRunning til en viss grad. Man blir aldri helt utlært på slike ting, men jeg hadde et relativt lett steg hvor jeg landet midt på foten og jeg kjente at ting stemte når jeg løp. Andre løpere kommenterte sågar at jeg løp svært lett. Boken og ChiRunning teknikker ble imidlertid glemt og jeg løp i vei (he he) og logget mange kilometre uten antydning til problemer med beina. Så kom ønske om å løpe fortere og inspirasjon til å følge en treningsplan. Ambisjonsnivået ble lagt et par hakk høyere enn fornuften og innsatsen skulle gjøre opp for forskjellen. Nye økter med hurtige intervaller, både lange og korte og i bakke ble introdusert med klare tidsmål. Det var her jeg tror det gikk galt.

IMG_1073

For å holde tempo som jeg selv hadde pålagt meg, ble løpestilen umerkelig endret fra det lette, uanstrengte ChiRunning steget, til mer kraft, lengre frem på foten, hurtigere kadens og låste hofter. Danny Dreyer kaller dette PowerRunning.

Jeg merket det egentlig (ser jeg nå i ettertid) på at skuldrene mine hadde begynt å svinge frem og tilbake. Det betyr at rotasjonen, som nødvendigvis må til når et bein går bakover og det andre frem, ikke ble utført i hoften, men i overkroppen. Jeg husker jeg så dette i skyggebildet mitt når jeg løp og tenkte at «var det sånn det skulle være da?» Ikke rart at jeg fikk overbelastet adduktor longus (innsiden av låret) ettersom denne måtte jobbe overtid når hoften ikke roterte. Jeg har sannsynligvis også gått tilbake til min litt Chapplin stil hvor foten peker ut mot siden istedenfor i fartsretning samtidig som jeg har landet langt fram på foten med aktivt fraspark med tærne. Da ruller foten fra utsiden til innsiden og sener og muskelfester får kjørt seg, og leggmusklene må ta mye av jobben. Resultatet ble stram akilles samt svært vond muskel som går fra midt på utsiden av leggen, rundt ankelen og festet på utsiden av foten. Fysioterapeuten jobbet godt med både massage og akupunktur. Musklene var stive som stål wire, et godt tegn på at jeg ikke løper med riktig ChiRunning teknikk.

Etter å ha vært for ivrig med for mye løping for hardt for fort (flere runder) med like sikkert tilbakesteg (to skritt fram og tre tilbake) måtte jeg begynne å tenke nytt. ChiRunning boka ble funnet frem og lest på nytt. Her var det mange lys som gikk opp. Full analyse av løpesteg og tilbake til start. I boka er det en seksjon om typiske løpeskader, hva som vanligvis forårsaker disse og hva du da bør jobbe med for å rette opp og unngå slike skader. Her snakker vi om å gå til roten av problemet, ikke bare se på symptomene.

IMG_1069

Et resultat av dette er at jeg nå legger treningsplanen i skuffen og går tilbake til friløping med stort fokus på løpeteknikk. Jeg begynte med en (for meg) veldig rolig tur i 6:30 – 6:40 tempo hvor jeg fokuserte på å lande med midtfoten, slappe av i ankelen og la foten rotere hofta. Skuldrene skal da gå i fartsretning uten å svinge for mye. Tidvis kjente jeg at dette stemte og det gledelige var at de gangene jeg fikk flyt kjente jeg ingen ting til ankel problemene. Jeg tolker det dithen at jeg er tilbake på rett vei.

Jeg har nå bestilt en metronom (sånn duppedings som holder takten, kan også lastes ned som App for de som løper med telefon) slik at jeg kan komme tilbake til en kadens på 85-90. I ChiRunning er dette et viktig element ettersom de som har for langsom kadens ofte lander med foten for langt frem og de som har for hurtig kadens ligger for lang frampå og bruker mye leggmuskler. Jeg har hatt en tendens til å øke kadensen når jeg øker farten, og dermed brukt mer krefter og ligget for langt fram på foten. Det er ikke uvanlig at jeg har sett en kadens på over 100. Når det går såpass fort blir du litt trang i skjæret og hofta slutter å rotere slik den skal. For lengre løpere skal kadensen (som forøvrig skal være konstant uansett fart) ligge nærmere 85, mens de litt mer stutte løperene skal ligge opp mot 90 (små bein må beveges fortere).

IMG_1071

Det er nå rundt 10 uker til årets store mål, Berlin Marathon, hvor jeg fortsatt har ambisjoner om ny pers. Før det, i slutten av august, er det Stavanger Marathon. Veien fram til disse løpene skal være preget av forsiktighet og stort fokus på løpeteknikk. Jeg tror formen er relativt grei etter en god base. Nå er det først og fremst å komme seg tilbake på veien, så får det heller være med treningsplaner og intervalløkter. Bedre å kunne løpe enn å sitte i en sofa.

4 tanker på “PowerRunning vs. ChiRunning

  1. Spennande!
    Artig at du går slik i dybde på tema løpestil, det likar eg.
    Ei teikning brente seg faktisk i hukommelsen min då eg begynte å løpe, og den var frå Joe Friels triatlonbibel, der han skriv om løping og løpestilen.
    Han teikna akkurat slik du beskriv det frå Chirunning, ei rett linje frå ørene via hofta ned til anklane, svakt foroverbøydd og UTAN knekk i hofta.
    For då eg starta med løping heldt eg gjerne hodet rett opp og fekk svai i ryggen.
    Det endra eg da!

    Eit tips til kadenstrening:
    For å trene på høgare kadens på sykling, så redigerte eg mine yndlingstreningslåtar om til at rytmen fekk den ønska kadensen. Det finst eit program til dette, og JA, kvaliteten på musikken er like bra etterpå, dvs ingen smurfemusikk altså!
    Eg brukte den 30dagars prøveperioden til programmet til å redigere yndlingslåtane mine, så eg hadde eit utvalg.

    Har brukt diverse app’er til foremålet også, men mobilen min streika til slutt med så mange app’er i bruk samtidig.

    Lykke til med løpinga vidare, og treninga mot Berlin!

    • Takk for tips om kadenstrening. Har brukt dette tidligere med ok suksess. Nå hører jeg mest på forskjellige løpe podcasts (talk ultra, rich roll podcast, ultra runner podcast etc), så jeg tror en sports metronom vil gjøre susen. Tidligere hadde jeg en klokkeren kadens som lå på 90 mest uansett hva jeg gjorde. Må til bake dit =o)

      Når det gjelder løpeteknikk tror jeg nok ‘samme’ løpestil er beskrevet av veldig mange, noe som jeg ser på som et kvalitetstegn. ChiRunning tar for seg forskjellige fokus områder som gjør det enklere for mange å legge om til en mer fornuftig løpestil. Tror det var J.Waitz som sa at det eneste som er generelt riktig er å ha hodet opp, bena ned og nesen fram. Resten er individuell tilpasning =o)

      Du må ha lykke til videre med multisport treningen =o)

      Tommy

      • Ja det er sanneleg eit kvalitetsteikn.
        Menneskekroppen har jo ikkje endra seg over lang tid når det gjeld løpestil/biomekanikk eller kva ein skal kalle det, så det hadde jo vore merkeleg om det stadig kom nye «metodar».
        Ja kadenstrening har eg også drive med på løpinga forresten, dvs eg har hatt innslag av 3-4min med høgare kadens enn det eg er van med, og det har eg hatt godt av for å få meir fart i beina.

        Ja multisport, eg er jo glad i både triatlon, terrengsykling, snowboard osv at eg er litt usikker kva eg skal kalle det heile :D :D

  2. Tilbaketråkk: Sandnes Halvmaraton 2014 | tommy50k

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s